Telfords pub er som kjent arnestedet til CB-ølets venner. Det var her det hele startet 18. mai 1988. Siden har man vandret inn og ut av den lange tarmen, hygget seg, drukket øl og godpratet med venner og ukjente.

Noen av oss gjør det fremdeles. Kanskje av gammel vane, men særlig mange er det ikke lenger som har Telfords som sitt førstevalg når en halvliter skal avnytes og man føler behov for litt sosial omgang.
Har hotelledelsen tatt seg bryet med å undersøke hvorfor det er blitt slik? Hvis ikke, så gjør det for pokker!
Her er ankepunktene man kan gripe fatt i. De er en sammenfatning av samtaler rundt disk og bord gjennom lengre tid.
1. Oppussing. Lokalet er nedslitt og til dels stygt.
2. Ølet holder altfor ujevn kvalitet. I blant smaker det vondt. Glassene er dårlig rengjort, kan være vasket sammen med andre ting i maskinen. Skal ikke skje. Null fett!
3. Personal kommer, personal går. Ut og inn, nye folk i hytt og pine. Ofte er de temmelig uprofesjonelle, og før de har lært jobben skikkelig er de borte vekk. Får ikke noe forhold til dem, med unntak av Rolf Neteland som ennå holder stand bak disken.
4. Få inn noen flere øltyper, så man får litt mer å velge i.
5. Kjemp for å få servere brennevin. Mange ønsker en kjapp en til ølet, eller en drink av annet kaliber. Mange andre steder i byen har dette tilbudet, også noe som bidrar til å utarme Telfords.
6. Forbedret mattilbud. Trenger ikke være mye, men det må være godt. Og rimelig.
7.La aldri gjesten vente unødig. Syndere finnes, og det irriterer kraftig.

Følger Telfords flest mulig av disse punktene, vil puben igjen reise seg, og den får leve lenge i byen.
Husk at ovennevnte er skrevet i kjærlighet til en i utgangspunktet unik pub, som folk valfartet til fra hele landet for å oppleve en atmosfære det gikk gjetord om.
La den igjen bli nettopp en unik pub, med et unikt klientell.
Det handler om vilje og evne til å lytte til gjestene. Er det ikke dem man lever av?

Hvor ofte har vi ikke hyllet CBs klare kildevann, og produktene som følger av dens eksistens? Svært ofte. Men vet du hva som ligger bak den tilsynelatende uutømmelige kilden?

Bryggeriet baserer sin produksjon på Kong Christians kilde, en underjordisk kilde som er brukt av CB siden 1932. Den gang drev bryggeriet ned et rør og traff på krystallklart vann.

Kilden ble oppdaget i begynnelsen av 30-årene av daværende direktør Otto Christiansen. Han oppdaget at det fantes en kilde i dammen som lå i bryggeriets praktfulle hage. Denne ble dessverre ofret tidlig på 60-tallet.

Direktøren lot drive ned et rør i hagen, og opp kom grus, forstenede blåskjell, reker og andre skjelltyper. Dette ble spylt vekk, og siden har den kommet en stadig strøm av rent, klart kildevann.

Kilden er en såkalt artesisk brønn. Det vil si en rørbrønn som står under trykk, slik at det presses opp til overflaten. At kilden står under trykk vises tydelig når pumpene slås av. Da fortsetter vannet å strømme så vidt over kanten med jevnt trykk.

Det er uvisst hvordan kilden er oppstått. Herom strides de lærde. Men okke som så består kilden av det fineste, reneste vann som finnes. Det holder en konstant temperatur på ni grader.

Som kjent bruker bryggeriet kilden i sin markedsføring. «Brygget på kjærlighet og kildevann», lyder slagordet, som er mer enn et slagord. Det er et uttrykk for nettopp kjærlighet til kildevannet som danner utgangspunkt for Christianssands Bryggeris uforlignelige produkter. I går, i dag og i morgen.

Det er egentlig nokså uvirkelig. CB-ølet du kjøper på boks i Kristiansand, eller andre steder, er tappet i Bergen.
Først brygges ølet her, så fylles det på tankbiler og kjøres 54 mil for å bli fylt på boks. Så blir ølet sendt tilbake til Kristiansand på trailere før det distribueres til kundene.
Tror du oss ikke? Det er fakta f…
Det har i lengre tid vært snakket om at CB skal få sin etterlengtede tappelinje for boks. Ennå har det ikke skjedd noe som helst. Ikke en damned shit, for å bruke habilt nynorsk.
Joda, en tappelinje koster noen kroner. Ikke så rent få, faktisk, vi snakker seks nuller bak det første tallet. Men vi er overbevist om at det er en god investering. Man sparer betydelige fraktkostnader, samtidig som det betyr noen nye arbeidsplasser på Setesdalsveien.
Til ledelsen går oppfordringen: – Ta til vettet, få en tappelinje for boks i Kristiansand. Alle parter vinner på det. Ingen taper.

Vi har tidligere etterlyst et engasjement fra CB`s side angående det fordums ypperlige brygg, Kilden lettøl. Men det har vært som å rope i skogen, uten å få svar.
For noen år siden forsvant det bare, ut av produksjon, ut av hyllene. Og siden innbytteren, Hansas eget lettøl, smaker brakkvann og knapt nok holder til en plass på reservebenken, etterlyser vi kloke hoder som kan få Kilden lettøl opp og stå. At det vil finne sitt publikum er hevet over tvil.
Det er gått noen år siden Kilden ble kåret til norges beste lettøl. Det skjedde i en stor øltest i VG, og daværende styreleder i CB, John G. Bernander, uttalte gledesstrålende på TV at Christianssands Bryggeri laget landets beste øl i den lettere genre.
Det var en god venn som den gang forsvant i bedriftsovertagelsens tegn, og det var ikke noe pent trekk fra de høye damer og herrer i bryggerisammenslutningens ledelse. Direkte ufint var det, når sant skal sies.
Vi foreslår at Kilden lettøl gjenreises på kjøl samtidig med at Kilden kulturhus står klart til bruk. Det burde ikke by på navneproblemer ettersom Kilden lettøl allerede er et registrert varemerke for CB.
Samtidig kan man åpne Kildevannkilden som piplet utenfor bryggeriets vegg. Til publikums fortvilelse og forbannelse har man ennå ikke klart å gjenåpne kranen. Vi har tidligere omtalt stengningen som smålighet og mangel på raushet. Den omtalen står ennå ved lag. Dessverre.