Telfords pub er som kjent arnestedet til CB-ølets venner. Det var her det hele startet 18. mai 1988. Siden har man vandret inn og ut av den lange tarmen, hygget seg, drukket øl og godpratet med venner og ukjente.

Noen av oss gjør det fremdeles. Kanskje av gammel vane, men særlig mange er det ikke lenger som har Telfords som sitt førstevalg når en halvliter skal avnytes og man føler behov for litt sosial omgang.
Har hotelledelsen tatt seg bryet med å undersøke hvorfor det er blitt slik? Hvis ikke, så gjør det for pokker!
Her er ankepunktene man kan gripe fatt i. De er en sammenfatning av samtaler rundt disk og bord gjennom lengre tid.
1. Oppussing. Lokalet er nedslitt og til dels stygt.
2. Ølet holder altfor ujevn kvalitet. I blant smaker det vondt. Glassene er dårlig rengjort, kan være vasket sammen med andre ting i maskinen. Skal ikke skje. Null fett!
3. Personal kommer, personal går. Ut og inn, nye folk i hytt og pine. Ofte er de temmelig uprofesjonelle, og før de har lært jobben skikkelig er de borte vekk. Får ikke noe forhold til dem, med unntak av Rolf Neteland som ennå holder stand bak disken.
4. Få inn noen flere øltyper, så man får litt mer å velge i.
5. Kjemp for å få servere brennevin. Mange ønsker en kjapp en til ølet, eller en drink av annet kaliber. Mange andre steder i byen har dette tilbudet, også noe som bidrar til å utarme Telfords.
6. Forbedret mattilbud. Trenger ikke være mye, men det må være godt. Og rimelig.
7.La aldri gjesten vente unødig. Syndere finnes, og det irriterer kraftig.

Følger Telfords flest mulig av disse punktene, vil puben igjen reise seg, og den får leve lenge i byen.
Husk at ovennevnte er skrevet i kjærlighet til en i utgangspunktet unik pub, som folk valfartet til fra hele landet for å oppleve en atmosfære det gikk gjetord om.
La den igjen bli nettopp en unik pub, med et unikt klientell.
Det handler om vilje og evne til å lytte til gjestene. Er det ikke dem man lever av?