Vær obs!

Det er sommer, det er sol og det er Sørland. Ah! Derfor venner, vær obs! Bryggeriforeningen opplyser i følge Dagbladet at det lønner seg å skjenke i små glass og drikke fort i stedet for å nippe langsomt til en halvliter som dauer vekk.
OBS 2: Enkelte restauranter trikser ved å salte halvlitere som har ventet lenge på servering. De bruser opp igjen, og ser nye ut. Moralen er: Bli ikke bedradd. Følg med, og si i fra om at dette finner du deg ikke i. Fersk vare, takk!

Kategorier: Nyheter. Kommentarer er skrudd av for Vær obs!

Ølets tilblivelse – og litt til…

Kong Harald og andre konger før ham brukte å drikke av dyrehorn og bære ølet fra høysetet omkring ilden og drikke skål med dem de ønsket».
Fra Olav Kyrres saga.

Det ligger nær å anta at de nordlige folkeslag som mangler vindruen og vinen selv har funnet fram til kunsten å brygge øl. Men dette er ikke riktig. Germanerne lærte kunsten i sydligere land. Ølets historie er like gammel som brødets. Øl er nevnt i de babylonske kileskrifter og i Hammurapis fire tusen år gamle lovbok, hvor det finnes paragrafer som fastsetter dets styrke og pris, samt bestemmelser om straff for den vertshusholder som skjenket for svakt øl.

Fra Babylon kan vi følge ølet til Egypt, hvor ølbrygging og baking gikk hånd i hånd. Og fra Egypt har grekere og romere spredt kunsten videre til Europa.
Men øl kunne ikke bli folkedrikk i land hvor vindruen vokser og trives. Det er derfor naturlig at det er de nordlige land som på et tidlig tidspunkt har utarbeidet en spesiell ølbryggingsteknikk. Fram til i dag er de ledende på ølbryggingens område.

Oldtidens øl hadde neppe mye til felles med våre dagers øl. Blant annet var det laget uten humle. Etter et gammelt sagn var det Kong Gambrinus fra Brabant som i 1294 fant fram til kunsten å lage øl av humle og malt. Men i virkeligheten er det nok flittige munker som her som på så mange andre områder har vært banebryterne. Anvendelsen av humle var et stort framskritt; ølet smakte bedre, og ble mer holdbart, fordi humlen har en viss konserverende evne.
Det skal også være munkene som fant fram til kunsten å lage undergjæret øl. Den består blant annet i å la gjæringen foregå ved lave temperaturer, hvorved gjæren synker til bunns. Ølet trenger da en lengre ettergjæring for å bli modent, og det blir mer holdbart.

Det gamle overgjærede øl var framstilt ved høyere temperaturer, og med en gjær som fløt ovenpå ølet. Dette ga en rask gjæringsprosess og et øl som kunne drikkes få dager etter bryggingen. Men det ble ikke holdbart med mindre det ble brygget så sterkt at alkoholen fikk en konserverende virkning. Gamle dagers øl var derfor betydelig sterkere enn det ølet vi nå drikker.
Vi vet lite om øldrikkingen i Norge i oldtiden. Men det er sikkert at nordmennene kunne kunsten å brygge øl. Ølet spilte en stor rolle i de gamles gudedyrkelse, og ved festlig samvær både i oldtiden og i middelalderen var ølbollen selve midtpunktet. Ved barnefødsler drakk man barnsøl, ved bryllup brudeøl, og til slutt gravøl eller arveøl.

De nordeuropeiske broderskap – gildene – møttes rundt bordet til samdrikking. Øl måtte være tilstede for å gi en avtale rettskraft. I Gulatingsloven heter det at ingen skal skrifte arv etter en mannn – gjøre ham umyndig – så lenge han har sitt vett, er hestfør og ølfør.
Drikkeskikkene som er avholdsfolkets torner i øyet, har dype røtter i vår gamle kultur og lar seg ikke uten videre avskaffe ved propaganda eller påbud.
Bryggingen foregikk opprinnelig i hjemmene. Minner om dette hjemmebrygget har vi fremdeles i det sterke Hardangerølet eller Sogneølet. Disse framstilles etter eldgamle oppskrifter. Slike øltyper hører til gruppen overgjæret øl.

Fremstillingen av øl for salg begynte nokså tidlig, i alle fall i byene. Fra omkring år 1200 hører vi om omsetning av øl. Likeså omtales eksport av øl, spesielt fra Nord-Tyskland. Tysk øl ble allerede i sagatiden kjent som bjor (av tysk bier).
Ølbryggingen foregikk i små håndverksbedrifter. De bergenske ølbryggerne, såkalte heitumenn, hadde sitt eget laug i slutten av 1200-årene.
Gjennom hele middelalderen og fram til begynnelsen av det 19. århundre var øl ikke noen daglig drikk i Norge. På landet ble øl brygget til jul og ellers ved høytidelige anledninger, og også i byene var øl utelukkende en festdrikk.

Øl ble en daglig drikk først da den moderne bryggeriindustrien ble grunnlagt i begynnelsen av 1800-tallet. I 1857 fantes det 343 ølbryggerier i landet, men bare 55 av dem var fabrikkmessige bedrifter. De mindre bryggeriene, som ble håndverksmessig drevet, måtte etterhvert innstille. I 1890 var det 46 bryggerier.

Til fremstilling av øl følger man i Norge den gamle renhetsloven. Det vil si at man ikke bruker andre stoffer enn malt, humle, gjær og vann. Malt kan lages av forskjellige kornsorter, men det vanligste er bygg, som er det eneste som brukes her til lands.
Bygget må være fullmodent, velberget og med høy spireevne. Kornstørrelsen bør være jevn og vanninnholdet lavt. Størstedelen av de bygget vi bruker blir importert.
Humlen er en slyngplante som vokser over store deler av verden, også her i Norge, hvor humlehager var alminnelige i middelalderen. De foredlede humlesortene som brukes til ølbrygging, vokser i store humlehager, spesielt i Bøhmen og Bayern. Det dyrkes også humle på Balkan, Belgia, England og USA.
Det er humleblomsten som brukes. I den finnes et bittert, harpikslignende stoff (lupulin) som gir ølet den friske, karakteristiske smaken og aromaen, og samtidig gjør det mer holdbart.
Det er bare noen få gjærtyper som egner seg for ølbrygging. Bryggeren søker fram til dem som gir ham det beste øl. Hvert bryggeri kan derfor ha sin egen gjærstamme som blir dyrket i renkultur.
Vannet må være rent og friskt. Det vil si at kildevannet som CBs øl brygges fra er helt i verdenstoppen. Øverst, spør man oss!
Bløtt vann er best til pils, mens mørke øltyper er mindre avhengig av vannets hardhetsgrad.

Ved maltingen omdannes bygget til malt. Etter rensing
blir bygget satt i støp, inntil det danner 46 prosent vann. Deretter legges bygget i spirekasser eller i roterende tromler, og spiringen begynner. Surstoff må tilføres, og temperaturen passes nøye.
Under spiringen dannes blant annet ensymene cytase, som bidrar til oppløsning av celleveggene i kornet, og amylase, som omdanner stivelsen i kornet til sukkerholdige emner. Spiringen varer i sju-åtte dager, så blir den avbrutt. Snart blir bygget til malt.

Før bryggingen blir maltet knust og blandet med varmt vann. Ved 65-70 grader skjer forsukringen, det vil si at amylasen omdanner all stivelsen til dextrin og maltsukker.
Oppløsningen, som nå kalles vørter, blir frasilt de uoppløste bestanddelene (masken) og pumpet over i en bryggepanne, hvor den blir kokt med humle og inndampet til den styrken den skal ha, alt etter hvilken ølsort som skal brygges. De uoppløste bestanddelene av humlen blir silt fra i en særskilt humlesil. Nå blir det satt til humlet vørter, eller det ugjærede ølet, om man vil. Gjæringen foregår ved lav temperatur, vanligvis seks-åtte grader.
Gjæringsprosessen tar fra åtte til 14 dager. Litt gjærceller finnes ennå svevende i ølet, nok til å sette igang en ettergjæring, som finner sted i lagerkjelleren.
Ettergjæringen, som er en langsom modningsprosess, foregår i løpet av to-fire måneder. Temperaturen holdes på null grader ( O ). Under ettergjæringen blir det dannet en del kullsyre, som bindes i ølet og gir det den friske smaken og det forførende skummet.

Joda, det finnes mangfoldige typer øl. Lette, middels, tunge, fruktige, mørke, lyse, sure, søte – og hva det måtte være.
For ett kan vi enes om, nemlig det saligjørende lille ordet som samler oss når vi møtes rundt glassets gleder:
SKÅL!

Kategorier: Artikler. Kommentarer er skrudd av for Ølets tilblivelse – og litt til…

Sild og CB hører sammen

Vi vet alle at reker og andre skalldyr passer som hånd i hanske sammen med CB’s produkter. Derfor, CBØV-venner, et lite skråblikk til en annen havets skapning som roper etter CB-øl som venn på sin ferd mot magesekken. Nemlig sild!

Mange tørster etter ære og berømmelse, jeg tørster  etter salt sild, sa Danmarks store humorist Storm P. i hine hårde dage. Han tenkte helt sikkert på øl da han sa det. Og hadde han hatt en CB innen rekkevidde, vet vi alle hva resultatet hadde blitt.

Sild og øl er som skapt for hverandre, sammen går de opp i en høyere enhet. Skummende, deilig pils, som slukningsmateriale, sammen med grovt brød og gamalost som dessert. O`heilage du! Kanskje en kokt potet eller to til hver av stevnedeltakerne?

Vi serverer selvsagt vår beste spekesild, eller kryddersild, eller hva pokker som helst av havets sølv. Flatbrød, smør, løk, rødbeter, rømme og glohete ringerikspoteter er tilbehør av høyeste rang.

Et sildebord med tilhørende kaldt følge er enkelt å gjøre klart på forhånd. Og det er bare å ta seg en rask tur i butikken for å kjøpe det man trenger. Pluss på med noen glass sursild, rømmesild, tomatsild og glassmestersild, og du er dagens konge i vennekretsen.

Bare for å ha nevnt det: Ikke spar på selve konfekten, det fra CB, du vet. Det har nemlig en tendens til å få sildebein å gå på etterhvert som stunden treder fram.

Kategorier: Artikler. Kommentarer er skrudd av for Sild og CB hører sammen

Ny akevittapning

Vi kan opplyse alle akevittglade om at «Vennenes utvalgte akevitt» har blitt en populær følgesvenn til CB-pilsen. De første 1000 flaskene etterfølges nå av 1000 nye, også disse nummererte. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger på «CB-akevitten», som vi kaller den for enkelthets skyld.

I Grimstad jobber Ole Puntervold ved Agder Brenneri med sine eikefat, som har inneholdt sherry i et tidligere liv. Karven kommer fra Vestfold mens vannet tappes fra Rorevann i Grimstad. Topp vare begge to. Akevitten vår holder 41,5 prosent, er mild og fyldig og har et lite sitruspreg. Den inneholder lite sukker, og passer derfor ekstra godt til øl. Det er viktig å servere den ved romtemperatur, 18-20 grader. Da kommer alle smaksstoffene til sin rett.

Et tips fra noen som har prøvd er å drikke venneakevitten til skalldyr. – Intet mindre enn et funn, sier våre hjemmelsmenn.

Så kom deg på Polet, akevitten er å finne i hyllene. Så hva nøler I efter?

Kategorier: Nyheter. Kommentarer er skrudd av for Ny akevittapning

Six Pence gjenåpnet

Tradisjonsrike Six Pence Pub i Kirkegata er gjenåpnet etter brannen som herjet bygningen for en tid siden.

– Alt er nytt, interiør, disk og det hele, forteller daglig leder, Atle Stray, som ber om å bli trodd på at puben skal servere byens beste øl. Ingenting skal stå i veien for den store ølopplevelsen, så som korrekt temperatur og skinnende rene glass som ikke har vært i nærheten av fettstoffer. Råvaren er det som ingenting å utsette på, den kommer fra bryggerienes bryggeri. Det på Setesdalsveien, du vet.

Kategorier: Nyheter. Kommentarer er skrudd av for Six Pence gjenåpnet

Gode ølråd

Godt øl er som å komme til en oase i ørkenen, mens dårlig, skjemt øl kan være en nedtur av dimensjoner. Så derfor, ta i mot noen gode råd om hvordan øl skal serveres. Oppfordringen går ikke minst til enkelte vannhull som ikke alltid oppfyller betingelsene vi ølkjøpere forventer.

Øl skal oppbevares mørkt, gjerne i kjøleskap, selv om det faktisk er litt for kaldt. Men våre ganer er vant til kjøleskapskaldt øl, så det får være som det er. Åtte grader er anbefalt temperatur.

Sterkt dagslys og sollys gir ølet «solsmak», mens for sterk kulde gjør det uklart.

Siden minimale mengder fett ødelegger ølets skum har bryggeriene i lang tid påpekt at ølglass må vaskes i varmt sodavann, ikke i såpevann, og tørkes med et håndkle som utelukkende anvendes til glass.

Enkelte lar seg friste til å servere øl i mugge. Nei! Da får man en flau, flat væske, i stedet for et øl med det fulle innhold av forfriskende kullsyre.

Kategorier: Artikler. Kommentarer er skrudd av for Gode ølråd

Ode til pilsen

Vi er godt vant her på berget. Christianssands Bryggeri lager et av verdens beste  pilsnerøl. Den forholdsvis lette, gode CB-pilsen med sin uforlignelige fine maltsmak har overlevd tiår på tiår. Intet ser ut til å rokke ved godtfolks kjærlighet til det funklende brygg.

Men visste du at pils ikke er en generell betegnelse på øl? Den stammer fra den tjekkiske byen Plzen som ligger om lag ni mil vest for Praha. Til opplysning er det nettopp til Plszen og Praha vi skal på pilgrimstur senere i år. Meld deg på!

Forhistorien til pilsen er at folk på 1830-tallet var misfornøyd med kvaliteten på ølet som ble brygget. Man etablerte like godt sitt eget bryggeri og tilkalte en vel ansett ølbrygger fra Bayern, Josef Groll, for å få gode råd. I 1842 kom han opp med en helt ny type øl; en klar og gyllen drikk som raskt ble en sensasjon.

Ølet ble kopiert av andre, og i 1859 ble Pilsner Bier et eget varemerke.

Resten av historien kjenner vi.

Kategorier: Nyheter. Kommentarer er skrudd av for Ode til pilsen

Mørk glede

Ja, jeg savner Bock`en. Ikke den fordums smørsangeren med fornavn Jens, men Bockølet som var en del av CB-sortimentet for en del år siden. Fyldig, sødmefylt, sterkt og deilig var ølet som var en gave til kjennere.

Men, stopp en halv, venner. Visst er bocken historie, men elskere av godt mørkt øl har en lett skjult skatt i vente. Mørk Magnum produseres av CB. Den er en bayerøltype på 1,25 liters flasker, tilsatt litt ekstra kullsyre for å klare livet på plastflasker. Det er et nydelig øl med frisk, god sødme og med en uforlignelig nøtteaktig ettersmak. Et øl for feinsmeckere, faktisk.

Dessverre er Mørk Magnum forholdsvis vanskelig å få fatt på. Få butikker fører den, og enkelte butikksjefer har sett rart på meg når jeg har spurt etter øltypen. Men fortvil ei. Den er i alle fall å få kjøpt på Ica Maxi på Lund, hvor den frister tilværelsen i hyllene. Ikke mange kjøper den der heller, men man prøver etter beste evne å holde omsetningen oppe. Men en enslig svale gjør ingen sommer. Gakk hen og kjøp noen stykker. La det bli en vane å ta turen om Maxi.

La gå at Mørk Magnum koster noen kroner ekstra, men det er den verd. Sann mine ord!

Grasrotandelen

CB ølets venner er mottaker av grasrotandeler fra norsk tipping!
Støtt foreninga ved å tilmelde deg!
Spør din kommisjonær hvordan.

Kategorier: Nyheter. Kommentarer er skrudd av for Grasrotandelen