Vannhullet

I tiden som kommer vil vi ta for oss Kristiansands mange vannhull, og gi dem sin omtale. Vi er nøkterne, uhildede og lar oss ikke bestikke, selv om vi tilbys aldri så mange gratis halvlitere (tror vi, da…) Vi starter med en gammel kjenning som for kort tid siden dukket opp igjen i ny innpakning, nemlig

Six pence

Six Pence holder til i Kirkegata. Du går ned en trapp – og noen meter framfor deg finner du disken med forfriskende varer.

Puben er gjenoppstått fra de døde etter at en brann i bygården den holder til i, sørget for å stenge all forretningsvirksomhet for lengre tid. Men nå er den tradisjonsrike, brune puben oppe og står igjen, til glede for gamle og nye gjester som vil nyte sine duggfriske dråper.

Vi var ikke mindre enn tre godt voksne herrer som en relativt tidlig fredag kveld satte hverandre stevne for å finne ut av hvordan Six Pence ser ut i sitt liv etter døden.

Tre halvlitere kom på bordet. Så langt, alt vel. Smaken først: Meget bra! Fin temperatur, ingen uhumskheter av noe slag. Er glassene rene? Ja. Spor etter fett, som gjør at ølet blir ødelagt? Nei. Sitter ølskummet igjen på innsiden av glassene etter hver munnfull? Ja.

Hva ølet angår, fantes det ingenting å utsette.

Det var relativt få gjester i Six Pence da vi gjorde vår ankomst. De tolv-fjorten andre så ut til å hygge seg, og praten gikk livlig rundt bordene oppe i den nye utegården hvor de røykende kan fyre opp sine pinner. Nede i selve puben er det relativt mørkt og litt dystert. Litt for dystert, etter vår smak. Møblementet er fornyet, og disken er ny. Pubverten denne kvelden var ekspeditt og trivelig, og opptrådte med kjærlighet og kildevann, som det sømmer seg en mann CB`s fortrinnlige produkter.

Den vante Six Pencegjenger vil finne sin gamle pub omtrent som den var før brannen. Nyere og friskere, ja vel, men det meste er ved det gamle. Dette er også vårt ankepunkt. Når man først skulle gjøre puben ny, kunne det vært gjort med hardere hånd. Ikke så mørkt og dystert, ikke fullt så tungt. Men bevares, det er trivelig nok, selv om det kunne vært enda hyggeligere dersom man hadde tatt seg bryet med å friske lokalene litt mer opp. Man befinner seg tross alt i en kjeller, da trenger man ikke gjøre kjellerpreget mer framtredende enn nødvendig.

Like fullt, gode, gamle, nye Six Pence er omtrent som den en gang var. Litt bedre, litt nyere i formen, med nytt uterom og med en særdeles godt servert halvliter. Den var uten plett og lyte. Noe som når alt kommer til alt er det viktigste for en brun pub som lever av å servere øl.

eb.

Bildetekster: Slik skal et halvlitersglass se ut etter at det er tømt for øl. Skumringene skal sitte igjen på innsiden av glasset. Bra, Six Pence.

Skiltet som møter gjestene er det samme som før brannen.