Vi vet alle at reker og andre skalldyr passer som hånd i hanske sammen med CB’s produkter. Derfor, CBØV-venner, et lite skråblikk til en annen havets skapning som roper etter CB-øl som venn på sin ferd mot magesekken. Nemlig sild!

– Mange tørster etter ære og berømmelse, jeg tørster  etter salt sild, sa Danmarks store humorist Storm P. i hine hårde dage. Han tenkte helt sikkert på øl da han sa det. Og hadde han hatt en CB innen rekkevidde, vet vi alle hva resultatet hadde blitt.

Sild og øl er som skapt for hverandre, sammen går de opp i en høyere enhet. Skummende, deilig pils, som slukningsmateriale, sammen med grovt brød og gamalost som dessert. O`heilage du! Kanskje en kokt potet eller to til hver av stevnedeltakerne?

Vi serverer selvsagt vår beste spekesild, eller kryddersild, eller hva pokker som helst av havets sølv. Flatbrød, smør, løk, rødbeter, rømme og glohete ringerikspoteter er tilbehør av høyeste rang.

Et sildebord med tilhørende kaldt følge er enkelt å gjøre klart på forhånd. Og det er bare å ta seg en rask tur i butikken for å kjøpe det man trenger. Pluss på med noen glass sursild, rømmesild, tomatsild og glassmestersild, og du er dagens konge i vennekretsen.

Bare for å ha nevnt det: Ikke spar på selve konfekten, det fra CB, du vet. Det har nemlig en tendens til å få sildebein å gå på etterhvert som stunden treder fram.

Godt øl er som å komme til en oase i ørkenen, mens dårlig, skjemt øl kan være en nedtur av dimensjoner. Så derfor, ta i mot noen gode råd om hvordan øl skal serveres. Oppfordringen går ikke minst til enkelte vannhull som ikke alltid oppfyller betingelsene vi ølkjøpere forventer.

Øl skal oppbevares mørkt, gjerne i kjøleskap, selv om det faktisk er litt for kaldt. Men våre ganer er vant til kjøleskapskaldt øl, så det får være som det er. Åtte grader er anbefalt temperatur.

Sterkt dagslys og sollys gir ølet «solsmak», mens for sterk kulde gjør det uklart.

Siden minimale mengder fett ødelegger ølets skum har bryggeriene i lang tid påpekt at ølglass må vaskes i varmt sodavann, ikke i såpevann, og tørkes med et håndkle som utelukkende anvendes til glass.

Enkelte lar seg friste til å servere øl i mugge. Nei! Da får man en flau, flat væske, i stedet for et øl med det fulle innhold av forfriskende kullsyre.

Ja, jeg savner Bock`en. Ikke den fordums smørsangeren med fornavn Jens, men Bockølet som var en del av CB-sortimentet for en del år siden. Fyldig, sødmefylt, sterkt og deilig var ølet som var en gave til kjennere.

Men, stopp en halv, venner. Visst er bocken historie, men elskere av godt mørkt øl har en lett skjult skatt i vente. Mørk Magnum produseres av CB. Den er en bayerøltype på 1,25 liters flasker, tilsatt litt ekstra kullsyre for å klare livet på plastflasker. Det er et nydelig øl med frisk, god sødme og med en uforlignelig nøtteaktig ettersmak. Et øl for feinsmeckere, faktisk.

Dessverre er Mørk Magnum forholdsvis vanskelig å få fatt på. Få butikker fører den, og enkelte butikksjefer har sett rart på meg når jeg har spurt etter øltypen. Men fortvil ei. Den er i alle fall å få kjøpt på Ica Maxi på Lund, hvor den frister tilværelsen i hyllene. Ikke mange kjøper den der heller, men man prøver etter beste evne å holde omsetningen oppe. Men en enslig svale gjør ingen sommer. Gakk hen og kjøp noen stykker. La det bli en vane å ta turen om Maxi.

La gå at Mørk Magnum koster noen kroner ekstra, men det er den verd. Sann mine ord!